Gloppen er en kommune i Vestland fylke (tidligere i Sogn og Fjordane fylke). Gloppen kommune dekker 1 040 km² og grenser til fem andre kommuner: Stad kommune, Stryn kommune, Sunnfjord kommune, Kinn kommune og Bremanger kommune. Gloppen ligger innenfor landskapet Nordfjord.
Gloppen kommune har ca. 5 900 innbyggere. I overkant av 2 000 av disse bor i og ved kommunesenteret Sandane. Kommunen er naturlig delt i tre med Sandane og områdene rundt Gloppefjorden og bygdene Breim og Hyen. Kommunen består likevel av fem bygdesentre utenom Sandane: Byrkjelo og Re i Breim, Vereide og Rygg på hver sin side av Gloppefjorden og Hyen bak fjella mot sør.
Gloppen er Sogn og Fjordanes største landbrukskommune og står for 10 % av fylkets melkeproduksjon.gloppen.kommune.no: Landbruket i Gloppen , hentet 3. august 2011 På Byrkjelo ligger Tine Meieriet Vest BA, som er en av kommunens største arbeidsplasser. Kommunen er en markant kraftkommune og har hovedkontor for Sogn og Fjordane Energi AS. Andre hjørnestensbedrifter er båtbyggeriet Brødrene Aa, glass- og entreprenørvirksomheten Bolseth Glass AS.
Blant kommunens kjente severdigheter er Vestlandets største menneskebygde tinghaug, kalt Karnilshaugen. Videre er Holvikejekta en del av samlingene til Nordfjord folkemuseum og representerer de historiske båtbyggertradisjoner i kommunen.
Etymologi Gloppen kommer av norrønt Gloppi, som var det opprinnelige navnet på Gloppefjorden, og har trolig betydningen «smal åpning». Dette er en god beskrivelse av Gloppefjordens åpning mot Nordfjord i vest, der den smalner inn mellom Anda og Hestenesøyra.
Lokalt uttales navnet på kommunen i gloppendialekten gløppen, og i dativ gløppa. En person fra kommunen er en gloppar eller gløppar.
Geografi Gloppen ligger på sørsiden av fjorden Nordfjord med to fjordarmer; Gloppefjorden og Hyefjorden. Kommunen grenser til Bremanger ved Øksenelvane, Flora ved Krokstadvatnet, Naustdal ved Gjengedalsmarka, Sunnfjord i Votedalen og Stryn på Utvikfjellet.
Gloppefjorden ligger med fjordåpningen mot Nordfjord i nordvest og fjordbunnen mot sørøst. Her ligger kommunesenteret Sandane. Hyefjorden ligger sør for Gloppefjorden og er smalere med bratte fjell som stuper i fjorden. Ved fjordbunnen ligger bygdesenteret Hyen. Mot øst deles kommunen av det store Breimsvatnet, og her ligger dalføret Breim, som lokalt kalles Breimsbygda som i mange år var egen kommune.
Kommunens høyeste punkt er Snønipa, en topp som stikker opp fra Myklebustbreen i øst. Denne danner også grensepunkt mot Sunnfjord kommune.
Sandane mini|Sandane sett fra «Utsikten» i Fjellbygda mini| Utdypende artikkel: Sandane Kommunesenteret Sandane ligger sentralt i den vidstrakte kommunen. Sentrum er forholdsvis moderne, sentrert rundt tusenårsstedet Heradsplassen. Noen historiske bygg står igjen. Heradshuset med et fireveis klokketårn er sentralt plassert, og Gloppen Hotell er regnet blant landets «historiske hoteller». Utover dette er stedet preget av flere nye bygg, der handelshuset «Sandane senter» er det største.
Det tidligere landsgymnaset Firda videregående skole ligger innerst i Firdavegen. Skolen ble utbygget med tilbygget Trivselshagen i 2008. I området ligger idrettsanleggene Sandane stadion med gressbane og friidrettsstadion, grusbane og Firdahallen, en håndballhall med svømmebasseng. Gloppen ungdomsskole og barneskolen, Sandane skole ligger også i dette området.
Like ved, mot øst, ligger Nordfjord folkemuseum i et lunt område kalt Jølet. Museet har en stor samling med gamle hus og gjenstander fra hele Nordfjord.
Boligbebyggelsen i Sandane er sentrert om området Åsen, sør for sentrum, og Leirbrekka mot nordvest.
Nordstranda Ved fjordåpningen på østsiden ligger Anda, et nes med fergekai og fergetransport over Nordfjord til Lote i Stad kommune (tidligere Eid kommune). Sandane lufthavn, Anda ligger her, på gården Hjelmeset. Østsiden fra fjordåpning til Sandane innerst i fjorden kalles Nordstranda. Her ligger gårdene på rekke og rad, området er solrikt og landbruket er preget av melkeproduksjon, frukt og bær. Noen gardsnavn er Andenes, Apalset, Vereide, Føleide, Tystad, Gloppestad, Hauge og Austrheim. Øverst på Nordstranda ligger ei fjellbygd, delt i ytre og indre Fjellbygda. Her dominerer pelsdyrdrift, melkeproduksjon og sauedrift. Fjellbygda har gode stølsveger som gjør støler og fjell godt tilgjengelige. Nordstrandas høyeste fjell, Skarshammeren ligger i en samling med blant annet det særpregede Svinestranda (1 000 moh).
Vereide Utdypende artikkel: Vereide Utgravinger av store gravhauger vitner om at Vereide har være en storgård med høvdinger fra helt tilbake til 300-tallet. Vereide er den største gården langs nordsida av fjorden. Gården har siden middelalder vært prestegård, men er siden delt i en rekke større og mindre bruk. Prestegården ligger på platået som kalles Øvre Vereide. Området har flere gravhauger og har stor arkeologisk interesse. Vereide ligger på en morenerygg. E39 krysser platået, og det ble påkrevd mye utgraving i forbindelse med bygging av denne. Vereide har et dalføre mot nordøst til Føleide som ligger mot Nordfjord. Nordfjord folkehøgskule grenser til prestegårdens vestside, mens Vereide skole, som ble nedlagt i 2009, ligger like ved til øst.
Ved fjorden ligger Vereide kirke, en steinkirke fra 1200-tallet. I dette området har lokale virksomheter som Vereide bakeri med butikkutsalg, Vereide gartneri og slakteriet Vereide kjøtt sitt tilhold.
Hauge mini|Karnilshaugen bak gårdstunet, med Fitjeskaret i bakgrunnen Utdypende artikkel: Karnilshaugen Gården Hauge er mest kjent for Vestlandets største tinghaug, kalt Karnilshaugen (etter Kornelius). Haugen ruver godt i terrenget og har utsikt over hele Gloppefjorden. Den er 7 meter høy, med en diameter på 50 meter. Haugen er trolig ikke en gravhaug, men et astronomisk merke. Haugen er det siste punktet som får sol ved vintersolverv, da solen skinner gjennom er skar i fjellet i sør. Det samme skjer ved sommersolverv da toppen av haugen står i sol mens områdene rundt er skyggelagt av fjellene. Det er ikke kjent at det finnes lignende steder med tilknytning til solfenomen ved solverv i Norden.http://www.arild-hauge.com/solhverv.htm Om Karnilshaugen (med bilder)
På gardstunet («Karnilstunet») står flere verneverdige bygg, og hele tunet er overtatt av «stiftelsen Karnilstunet». På tunet står også «Karnilsgrana», en forholdsvis stor gran som belyses hver jul. Julegrana på Hauge er et landemerke i Gloppen i desember måned.
Austrheim Utdypende artikkel: Austrheim Austrheim er den gården på Nordstranda som ligger nærmest Sandane. Navnet betyr østgården, og kommer trolig av at det er gården lengst mot øst på denne siden av fjorden. Gården har et kjent fornminne, en bautastein med en skipsfigur. Gården hadde i høymiddelalderen egen kirke, Austrheim kirke. Med så kort avstand til Vereide kirke, kan det antas at gården har vært et viktig samlingssted, siden den hadde egen kirke.
I Austrheim ligger også Nordstranda skole. Til skolekretsen hørte gårdene i Fjellbygda, Gloppestad, Hauge og områdene Øyrane og Leirbrekka som ligger mot Sandane. Fra 2009 ble elever fra Vereide krets også flyttet hit.
Rygg Utdypende artikkel: Rygg På vestsiden av fjordåpningen ligger Hestenesøyra. Området på vestsiden av fjorden fra Hestenesøyra til Sandane kalles Sørstranda. I strekningen ytterst er fjordsiden lite fremkommelig, og gården Devik ligger bratt og alene her. Lenger innover ligger «Ivahola», gamle avfallsdeponiet for hele Nordfjord. Dette var et sorteringsanlegg for avfall til gjenvinning helt frem til 2006. I fjellet bak Ivahola, i en ur finnes ei steinhule, Russehola hvor lokalbefolkningen skjulte tre russiske flyktninger under 2. verdenskrig. Ved Rygg sentrum ligger Rygg Barnehage, Rygg skole (avviklet i 2009), og et ungdomshus kalt "Runnevang".
Sørstranda videre mot Sandane er et godt landbruksområde. Det ligger nordvendt og er mindre egnet til fruktproduksjon enn Nordstranda, så landbruket er hovedsakelig melkeproduksjon og pelsdyrdrift. Til området tilhører to kirker. Severdigheten Gimmestad gamle kirke, ligger på platåkanten mot øst for Rygg, mens den nyere Gimmestad kirke ligger ved fjorden. Området er delt med gårder ved fjorden og gårder på platået ovenfor. Navn på noen gårder er Sande, Rauset, Ravnestad, Rygg, Gimmestad, Grov, Arnestad og Moritsgård.
Hyen mini|Skjerdalsbotnen, idyll og vill natur Utdypende artikkel: Hyen Hyefjorden ligger med fjordåpningen mot nord og fjordbunnen mot sør. Hyefjorden er smal, med høye, bratte fjellstup rett i fjorden. Vestsiden av fjorden er nærmest ufremkommelig, og oppe på fjellplatåen på denne siden ligger Ålfotbreen, som danner grensen mot Bremanger. Ytterst på vestsiden ligger fire mindre garder, avhengige av båttransport, med Skjerdal som den største og eneste helårs bebodde gård. Det går en smal, meget idyllisk dal sørsørvest fra Skjerdalen, inn under Ålfotbreen. Fiskeoppdrett finnes flere steder i Hyefjorden.
På østsiden av Hyefjorden ligger fjellene som skiller Hyen fra resten av kommunen, her går vegen rundt Hestenesøyra til Sandane. Ved fjordbunnen ligger bygdesenteret Hyen, med båtbyggeriet Brødrene Aa som er en av kommunens hjørnestensbedrifter. Hyen har egen kombinert barne- og ungdomsskole, med ca. 65 elever. Her finnes også overnattingsstedene Columbus Center og Vågen Motell og Camping.
Hyen deler seg i to dalfører, et mot vest, kalt Vestredalen (også Vestre Hyen) som grenser mot Kinn kommune, tidligere Flora, og et mot øst, kalt Austredalen (også Østre Hyen) som har grense mot Naustdal i Sunnfjord kommune i fjellene mot øst. Begge dalførene i Hyen har en rekke støler, og er populære hytteområder for tur-, jakt- og fiskeinteresserte. Forholdsvis store fjellområder er knyttet til Hyen, og det finnes flere gode fiskevann i området.
Breim mini|Breimsvatnet Utdypende artikkel: Breim Breim er et dalføre fra Jostedalsbreen i øst til Breimsvatnet i vest, og omtales i dag som ei bygd – «Breimsbygda». Bygda var tidligere egen kommune. Breim deles naturlig etter skolekretsene og bygdesentrene Re mot vest og Byrkjelo mot øst. Mot nord ligger Utvikfjellet som holder på kommunegrensa mellom Gloppen og Stryn. Mot vest, forbi Breimsvatnet, ligger kommunesenteret Sandane og Gloppefjorden. Mot sør ligger grensene mot Jølster i Sunnfjord kommune i enden av Våtedalen og til Naustdal i samme kommune i fjellterreng.
Sogn og kretser Gloppen er inndelt i 3 sogn (delområder) og 25 grunnkretser.
Folkemengde den 1. januar 2005:
Sandane : 3045 Nesjane : 109 Vereide : 204 Føleide : 156 Hauge : 233 Øyrane : 141 Sandane nord : 432 Sandane sentrum : 531 Sandane sør : 936 Kleivedammen : 163 Eide : 58 Kandal : 82 Breim : 1501 Hetle : 367 Re : 129 Råd / Bø : 114 Hole : 115 Byrkjelo : 464 Sandal : 124 Bergheim : 128 Årdal : 60 Gimmestad / Hyen : 1229 Straume : 200 Sande : 292 Rygg : 202 Mardal : 260 Gjengedal : 108 Røyrvik : 167
Ikke oppgitt bosted : 18
Totalt : 5 793
Historie Etter innføringen av formannskapsloven i 1837 hadde Gloppen kommune omtrent samme kommunegrenser som i dag. I 1886 ble Breim skilt ut som egen kommune og forble det til 1964, da Breim igjen ble del av Gloppen.
Kommunens første ordfører var bonden Christoffer Nielsen Scherdahlen. Han satt som ordfører det første året fra 1837 til 1838 og ble deretter varaordfører. De første kommunestyremøtene ble holdt i et privat hus på Vereide. Kommunestyrets første store oppgave kom med overtakelsen av kirkene på Vereide og Gimmestad. Kirkene måtte kjøpes fra stiftamtmann Hagerup i Bergen. Kjøpet kom i orden i 1841.
I 1886 ble Breim skilt ut fra Gloppen etter krav fra bygdefolket. Jakob J. Myklebust gikk av som ordfører for Gloppen, og tok over som den første ørdfører i den nye Breim kommune. Han satt med vervet i 27 år. I Gloppen kommune tok Ole J. Hestenes over en redusert kommune.